Nedbetaling av forbruksgjeld med boliglån

Eier du din egen bolig har du en gylden mulighet til å kutte utgifter, hvis du også har forbruksgjeld. Mange baker inn annen gjeld i boliglånet, spesielt dersom gjelden det er snakk om er langvarig og problematisk å betjene. Her er det flere forhold som må tas med i vurderingen for når det lønner seg.

Renteforskjellen er betydelig

Hvis man har gjeld fra forbrukslån og kredittkort, vil rentene på dette alltid være høyere enn rentene på et boliglån. Selv med lite egenkapital er de dyreste boliglånsrentene nede i 4%. Til sammenligning er de laveste rentene på et usikret forbrukslån på rundt 7%, og slike renter er det slettes ikke alle som får (avhenger av låntakerens kredittverdighet). Et stort forbrukslån uten sikkerhet kan i verste fall ha renter opp mot 20-tallet, dersom søkerens kredittscore er lav. Kredittkortene er enda dyrere, med renter opp i 30%. De eneste boliglånene som kan bli like dyre som et billig forbrukslån, er lån enkelte byggelån med renter på mellom 8% og 12%.

Lønnsomt dersom gjelden er stor

Det er ikke alltid det blir noe poeng å refinansiere kredittgjeld og forbrukslån. Er gjelden på noen få tusenlapper, og du evner å betale tilbake relativt raskt, kan det bli dyrere å bake dette inn i et boliglån. Rentebesparelsene må totalt sett være av en viss størrelsesorden for å at prosedyren skal ha noe for seg. Er gjelden derimot betydelig, for eksempel over 100 000 kroner, vil det sannsynligvis lønne seg å refinansiere inn i boliglånet. Hos noen banker er kostnadene for å flytte lån, eller låne opp på et eksisterende boliglån, ubetydelige. Andre banker krever gebyrer som kan bli dyre, i tillegg til at man kanskje må foreta en ny verditaksering av pantesikringen (sikkerheten banken har i boligen).

Belåningsgraden avgjør om du får låne mer

Sparebanken der du har boliglån, ser i hovedsak på to faktorer når de avgjør om du får låne til refinansieringen. Boligens belåningsgrad må først og fremst være maksimalt 85%. Bankene har anledning til å yte lån over dette nivået (retningslinjer fra Finanstilsynet), men da kun maksimalt 10% av antallet lån, samt det må ligge en fornuftig begrunnelse i bunn. Denne regelen betyr at om boligen er verdt 1 million kroner, og boliglånet er på 700 000 kroner, vil du maksimalt kunne låne 150 000 kroner ytterligere. For å få det må du også ha god nok betalingsevne. Her ser bankene på hva du reelt sett har i utgifter, og vurderer dette opp mot hva du tjener. Denne beregningen tar også med hvor du bor geografisk. Bor du i Oslo, antar bankene at du trenger mer penger for å klare deg, enn om du bor i Hammerfest. Følger vi eksempelet ovenfor, vil bankene da vurdere om du tåler å betjene de 150 000 kronene ekstra du låner. Men, de vil også ta med i betraktningen at du innfrir forbruksgjeld, og dermed frigjør kapital derfra.

Pass på lånetiden

Som vi ser er det ofte mye å spare på å innfri forbruksgjeld ved å bake gjelden inn i et billigere boliglån. Det man skal være oppmerksom på da er at nedbetalingstiden også spiller inn. Skulle forbruksgjelden være oppgjort på for eksempel 3 år, men de ekstra pengene til refinansiering nedbetales over betydelig lengre tid, vil du kunne tape penger totalt sett. Dette fordi du da betaler renter over en mye lengre periode, for samme lånesum. I tillegg vet du ikke hva boliglånsrentene er i fremtiden. Bruker du for eksempel 10 år i stedet for de tre årene, og boliglånsrentene stiger markant, kan du risikere å tape store summer.

Derfor bør de ekstra midlene som lånes i boligen, nedbetales raskere enn det opprinnelige boliglånet, og helst like raskt som om det fortsatt dreide seg om forbruksgjeld. Dette kan man gjøre ved å korte ned den totale lånetiden, eller betale ekstra avdrag i et tilstrekkelig antall måneder.

Bytt bank om du får bedre tilbud

Skal du innfri forbruksgjeld ved å opplåne med sikkerhet i boligen, bør du samtidig undersøke mulighetene for å få bedre betingelser på boliglånet. Konkurransen mellom bankene tilsier at mange av de strekker seg langt for å kapre nye kunder. Oversikter som du finner i økonomiske tidsskrifter og aviser, samt på nettsteder som Finansportalen og Billigeforbrukslån.no: refinansiering, gir en god pekepinn på hvilke banker man bør innhente tilbud fra.