På samme vis som at mange firma har kontokreditt i banken, og dermed sikrer likviditeten sin i enkelte perioder, kan privatpersoner få tilsvarende kreditter. Hva låneformen heter varierer noe fra bank til bank, men prinsippet er det samme. Vanlige navn er fleksibelt lån, brukskreditt, kontokreditt og boligkreditt. En boligkreditt kan også hete rammelån. Enkelte banker tilbyr kreditter til sine eldre kunder, og kaller det da ofte for seniorlån.
Renter kun på benyttet kreditt
Man søker og får innvilget en viss sum som disponeres til ”overtrekk” dersom man trenger det. Dette ligner på sett og vis kreditten man har i et kredittkort, men med langt lavere renter, og mer fleksible tilbakebetaling. Tar man opp et vanlig lån, betaler man renter på hele lånebeløpet fra første dag av. Den rentebærende gjelden reduseres deretter med avdrag, inntil lånet er oppgjort. En kreditt er annerledes i det at hele lånesummen er tilgjengelig, men man betaler renter kun for den delen man bruker. Det som regnes som ”bruk” i denne sammenhengen er den summen av kreditten du overfører til din egen konto. Disse pengene beregnes det renter for, selv om du ikke fysisk bruker de til et kjøp av et eller annet. Overfører du tilbake hele eller deler av det disponible beløpet, vil renteberegningen stoppe.
Ingen nedbetalingsplan på brukskreditt
En annen vesensforskjell mellom kreditter og standard lån er at kredittene ikke har en bestemt nedbetalingsplan. Lån til bolig, forbrukslån, billån og lignende, avtales oppgjort innen en viss dato, med faste innbetalinger hver måned. Kreditten kan ha en avslutningsdato, men låntakeren styrer selv hva han eller hun vil betale per måned. Bruker man ingenting av kreditten, er innbetalingen null. Bruker man derimot en del av den, forventes det månedlig innbetaling.
Hva som da skal betales inn månedlig varierer, alt ettersom hvilken bank man har lånt hos. Noen krever at man kun betaler påløpte renter og terminomkostninger, mens andre banker krever i tillegg en prosentsats av benyttet kreditt i avdrag. Generelt sett gir kreditten stor fleksibilitet, og låntakeren styrer selv hvor stort beløp som betales tilbake. Det gir mulighet for å ha svært lave rentekostnader, så lenge man evner å betale inn mesteparten av brukt kreditt fortløpende. Om man i motsatt fall lar kreditten stå ubetalt i lang tid, vil rentekostnadene naturligvis kunne bli høyere enn om man betalte ned på et vanlig lån.
To typer boligkreditt
En boligkreditt (rammelån) er knyttet opp mot et huslån. Hos noen banker skilles ikke rammelånet og boliglånet. Man har for eksempel 3 millioner i boligkreditt, hvorav 80% har gått med til selve huskjøpet, og de resterende 20% benyttes til noe annet (for eksempel oppussing, kjøp av bil, og så videre). Rentene beregnes for hele boligkreditten, helt uavhengig av hvor stor del låntakeren bruker til henholdsvis huskjøp og andre formål. Boligkreditten betales da ned som et vanlig lån, med faste månedlige avdrag.
Hos noen banker skilles disse to låneproduktene. Man kan ha et standard boliglån, og deretter få innvilget et rammelån eller seniorlån dersom belåningsgraden tillater det. Rammelånet har da ofte noe høyere renter enn boliglånet, men ikke alltid, og dette varierer fra bank til bank. Boliglånet betales ned på vanlig vis (faste månedsavdrag), mens rammelånet fungerer slik kontokredittene gjør det, som beskrevet ovenfor.
Boligkreditt krever pantesikring
Hovedforskjellen på en boligkreditt og usikret kredittramme er naturligvis om det stilles krav til sikkerhet. Sikkerhetsstillelsen for boligkreditten er lik den som gjelder for vanlige boliglån (banken tar pant i boligen). Hvor stor kreditten blir avhenger av boligens verdi, og totalt får man ikke låne mer enn 85%. Tas det pantesikkerhet i annen eiendom enn bolig, for eksempel hytte eller ferieleilighet, er det vanlig at den maksimale belåningsgraden er lavere, for eksempel 75%.
Usikrede kredittrammer (brukskreditt, fleksibelt lån) krever ikke at låntakeren eier egen bolig, og at det tas pant i denne. Disse lånene har derfor høyere renter enn en sikret boligkreditt. De høyere rentene er således en måte for banken å kompensere for risikoen de tar.
Sparebanker med usikret kredittramme
Mange sparebanker tilbyr fleksible lån (usikret kredittramme), men ofte er kreditten forbeholdt eksisterende kunder. Hos noen banker kreves det at du allerede har boliglån fra før, mens andre tilbyr alle kundene sine kreditten. DNB har usikret kredittramme som ikke forutsetter eksisterende kundeforhold, men de er enklere å få innviklet dersom du allerede har konto i banken. Det fleksible lånet har fast rente på om lag 16% p.a., uansett hvilken kredittscore søkeren har. DNBs kredittramme er på maksimum 300 000 kroner, og låntakeren må betale tilbake minimum 3% av benyttet kreditt per måned.
Brukskreditt fra Komplett Bank
Det mest populære alternativet til sparebankene når det gjelder usikret kredittramme, er lånet fra Komplett Bank. Dette fungerer på lik linje med forbrukslån uten sikkerhet når det gjelder rentefastsettelsen, der søkere med høy kredittscore får lavere renter enn de med lav kredittscore. Per i dag er laveste nominelle rente du kan få hos Komplett Bank på 7,9%, mens gjennomsnittskunden ligger på om lag 14%. Denne kreditten har en maksimal ramme på 500 000 kroner (nylig endret fra 400 000 kroner). Kravet til tilbakebetaling er påløpte renter per måned, mens låntakeren bestemmer helt og holdent selv størrelsen på eventuelle avdrag av benyttet kreditt.
Andre banker med kreditt til forbruk
I gode oversikter på nett over banker som tilbyr forbrukslån, kommer det nå etter hvert stadig flere som tilbyr tilsvarende kreditter som den du får fra Komplett Bank. Man kan også skaffe seg tilbud fra flere banker på en gang, ved å bruke lånemeglere. Disse innhenter da tilbud en rekke banker, der flesteparten vil være tradisjonelle forbrukslån, i tillegg til brukskreditter dersom bankene megleren samarbeider tilbyr slike. Søkeren velger så selv hvilket av tilbudene han eller hun foretrekker.