Slik ”lurer” kredittkortselskapene deg

Mange norske forbrukere elsker å benytte seg av kredittkort, noe som har resultert i et tydelig endring i forbruksmønsteret de siste årene. Aftenposten kunne i 2016 vise til en undersøkelse der resultatet var klart: nordmenn brukte tidligere kredittkort mest til å utføre større kjøp som flyreiser og hotellopphold, men dette har nå endret seg i takt med at tilgjengeligheten har økt. Nå bruker vi kredittkort akkurat som et normalt bankkort – i butikken, når vi handler på nett

Det er også en grunn til at ordet ”lurer” står i anførselstegn i artikkelens tittel. For norske myndigheter har naturligvis regulert banksektoren så stramt at det ikke finnes noen banker som har mulighet til å lure kunder til å bruke et kredittkort slik bankene selv ønsker. Hver gang et kredittkort blir utstedt fra en bank vil det alltid være på bakgrunn av at kunden har (eller skulle hatt) lest igjennom og signert en kontrakt.

Men det er selvfølgelig mange som velger samme løsningen som man gjør etter at man har kjøpt seg en ny bokhylle på IKEA: man går bare i gang umiddelbart uten å lese instruksjonene. Og dette kan være konsekvensene av en slik handling:

Minimumsgrense på forbruk

Noen av kredittkortene tilbyr fantastiske tilbud og cashback-muligheter, men kun til kunder som bruker over en viss grense hver måned. Med andre ord tvinger bankene forbrukerne til å benytte seg av sitt kredittkort dersom de skal få fordeler.

Det kanskje aller mest kjente eksempelet her til lands er SAS sine sølv-, gull- og platinakort som gis til kunder som reiser litt, mye eller alt for mye. En lignende businessmodell vil vi nok se mange av fra andre norske banker i fremtiden.

Maksimumsgrense på antall ”bonuskroner”

Enkelte kredittkort opererer med forskjellige segmenter der enkelte kunder kan oppleve at de får mindre belønning desto mer de kjøper. Virker det litt forvirrende? Greit – la meg forklare.

La oss si at en vanlig forbruker fyller maksimalt 200 liter drivstoff hver måned til privatbilisme. Bankene vet derfor at alle som benytter kredittkortbonusen til å fylle mer enn 400 liter nærmest utnytter kredittkortet for å gjøre en annen form for business (salg av drivstoff/utleie av kredittkortet til venner, familie etc./og så videre). Da vil denne kunden muligens bli satt inn i et segment som kalles for ”næringsdrivende” og kanskje gå fra å spare 1 krone per liter til 0,5 krone per liter. På den måten sikrer banken seg mot at tilbudene blir for dyre å opprettholde.

Utløpsdato på bonus og cashback

For å dra SAS-eksempelet litt lengre: hvis du noensinne får et gullkort hos SAS, så vil du ikke ha det lengre enn i ett år med mindre du ikke opprettholder samme flyfrekvens. Lignende tilbud finnes ikke bare i flybransjen, men bortimot alle banker bruker en utløpsdato for å få kundene til å handle mye i nåtiden.

Slike utløpsdatoer er ikke alltid stempler inn i kortet som de er på vanlige visakort, så det kan være lurt å kontakte banken for å høre om de opererer med noe lignende – og selvfølgelig for å finne ut hvor lang tid du har igjen av dine opptjente poeng.Kun bonus i den rentefrie perioden

Noen banker fjerner de oppsparte bonusene dersom du ikke betaler regningen din i tide. Det kan selvfølgelig være en god motivasjon til å faktisk betale ned gjelden du skylder, men det kan være ditto irriterende hvis du ved en feil unngår å betale.

Enkelte kredittkortselskaper ”fryser” bonusutbetalingen helt til regningen blir betalt, men de mest rigide selskapene kan finne på å fjerne alt av opptjente poeng/penger hvis regningen står ubetalt over flere uker.

Hva kan man gjøre for å unngå å bli ”lurt”?

Først kan det være greit å gjenta det som ble sagt rimelig eksplisitt i starten av artikkelen: du blir ikke lurt som kredittkortkunde i Norge. Hvis du leser gjennom kontrakten og/eller bankens instruksjoner når du søker om et kredittkort, så står det veldig tydelig der hvilke betingelser og restriksjoner som gjelder. Med andre ord; den beste medisinen mot å bli overrasket over bankens restriktive tiltak vil være å sette av 10-15 minutter før man bestiller seg et nytt kort.

Det er et tips som ikke bare gjelder når man søker kredittkort, men når man inngår alle typer finansielle avtaler. Hvis du ikke leser igjennom betingelsene, så har du heller ikke noe å klage på når ting butter litt i mot og banken gjør som de har rett til. Mange inngår avtaler på sekundet med holdningen om at ”siden banken er så stor og har så mange kunder, så kan de vel uansett ikke svindle kundene sine” og vil med det kanskje gå på en smell i økonomiske tvister som dukker opp på veien.

Kort konkludert: vær obs på bankenes restriksjoner og les alltid nøye igjennom papirene du signerer på.